Hvordan er det cubanske rettssystemet?

Cubas rettssystem er kjent som et sosialistisk rettssystem. Den cubanske grunnloven, vedtatt i 1976, bestemmer landets juridiske rammeverk. Cuba har vedtatt en parlamentarisk republikkmodell, et system der tre makter er adskilte: lovgivende, utøvende og dømmende. Den lovgivende makten på Cuba utøves av nasjonalforsamlingen og folkemaktens organer. Nasjonalforsamlingen er landets høyeste lovgivende organ og består av varamedlemmer. Pliktene til det lovgivende organet inkluderer å gjøre grunnlovsendringer, vedta lover og bestemme landets politikk. Utøvende makt utøves av statsrådet. Statsrådet er landets høyeste utøvende organ og består av presidenten, visepresidentene og statsrådene. Statsrådet forvalter landets innenriks- og utenrikspolitikk, utfører utøvende funksjoner og fører internasjonale relasjoner. Den dømmende makten utøves av den cubanske høyesterett. Høyesterett er landets høyeste rettsinstans og består av dommere. Høyesterett har ansvar for å tolke grunnlov og lover, treffer rettslige avgjørelser og løser rettstvister. Siden Cubas rettssystem er et sosialistisk system, fokuserer det spesifikt på å beskytte samfunnets kollektive interesser og sosial rettferdighet. Statens rolle er basert på å møte samfunnets behov og sikre sosial velferd. Det ble vedtatt et rettssystem der privat eiendom ble begrenset og staten hadde sterk kontroll over økonomien. Cubas rettssystem er imidlertid også gjenstand for kritikk. Noen hevder at grunnleggende menneskerettigheter er blitt krenket og at rettferdighet ikke er upartisk. Blant kritikken er også at det er press mot politiske motstandere og at ytringsfriheten innskrenkes.